Hva er egentlig dette vanskelige ordet empati ?
Det å kunne sette seg inn i en annens sted, forstå hvordan de har det, gi avkall på noe jeg vil for at andre skal få lov, dele på godene, trøste, være en god venn. Det er et ord som blir brukt på veldig mange ulike måter.
Det som går igjen når man leser om Asperger er at de ofte viser manglende evne til empati !
Jeg vet ikke om jeg er enig. Jeg vet det er en dristig påstand. Forskere, fagfolk og mange foreldre vil si at det er bevist og dokumentert. Jeg skal prøve å forklare.
Helt fra min jente var liten har hun vært veldig opptatt av rettferdighet i verden. Det er jo lett for det anngår ikke henne direkte vil mange si da. Det kan jeg være enig i, men hun viser det gjennom handling og. Hun ønsker seg ikke "ting" til bursdag eller jul for "hun har det hun trenger". Hun vil ikke spise produkter som inneholder palmeolje for det ødelegger miljøet. Jeg synes i det hele tatt hun er en bevisst forbruker med et svært lite fokus på seg selv og egen vinning. Det er svært mange tenåringer i dag som mangler denne bevisstheten. Men det er ikke empati, jeg ser det.
Hun deler villig både snop og goder med andre og er ikke vanskelig å be i forhold til oppgaver i huset. Det er heller ikke empati, men sosial kompetanse/høflighet/oppdragelse, jeg ser det og.
Men så mener jeg likevel at hun har det og det skal jeg prøve å få frem gjennom dete eksempelet:
Hun går på konfirmasjonsundervisning (borgerlig). Forrige gang hadde de besøk av en ungdom på 17 år som hadde mange år med rusmisbruk bak seg. Hun fortalte om hvordan det hadde vært og om hvor lett det hadde vært å ta feil valg og havne "utpå". Når jeg plukket opp jenten min skalv hun i kroppen, hun sto og hutret. Jeg spurte om hun frøs. Men det svarte hun benektende på, hun hadde hørt en historie som hadde gjort sånt inntrykk på henne var svaret jeg fikk. Jeg skjønte at dette hadde vært sterkt for henne. Men det som virkelig gjorde inntrykk på meg var det hun fortalte etterpå. Hun hadde tenkt på all motstanden denne jenten hadde vært i gjennom, og gikk frem til henne når timen var slutt og snakket med henne. Hun hadde sagt at hun syns det var modig å komme og fortelle det. Jenten min fortalte til hun som hadde hatt foredraget at hun hadde blitt mobbet en tid på barneskolen og at det hadde gjort henne sterkere. "Bruk motgangen du møter og de erfaringene du har fått gjennom den for å mestre de utfordringene som kommer i livet".....jeg ble sitende stum og stolt i bilen.
Ingen skal komme å fortelle meg at hun ikke har empati. For dette må være det, eller ? Skriv gjerne en komentar med dine tanker.
