Jeg satt å skrev om fremgang, lettere hverdag og det at ting kan øves på og til slutt mestres her på bloggen i går. Det gikk troll i ord, i dag kom en av de største milepæler jeg har opplevd !
Min datter har hatt regulering. Det å gå til tannlegen har alltid vært utrolig skummelt og skremmende. Lettere ble det ikke med strengen. I den forbindelse måtte to tenner trekkes hos skoletannlegen. De vet at hun har Asperger, men ikke alle ansatte skjønner så mye av det. Dere har nok alle opplevd det, men jeg har latt henne slippe å ta bilder (for de er så vonde å ha i munnen) til tannlegens hoderysting. Men igjen viktig og uviktig kamp ! Mitt mål er å få henne til tannlegen i det hele tatt.
Damen hun har gått til i det siste er utrolig flink heldigvis, tålmodig og vennlig - så da kan vi ta bilder. Jeg gav beskjed om at selv om det var vanlig å trekke en tann og så komme tilbake for å trekke en ny så måtte vi ta begge. Ikke sjangs i havet for at jeg får henne tilbake ellers. Bedøvelse ble satt og de begynte å trekke, tannen satt fast. Ny bedøvelse for hun sa hun kjente det. Tannen satt fast. Hun begynte å gråte. Jeg sa at vi måtte gjøre det. Tannlegen dro og tannpleier og jeg holdt jenten. Tannlegen var vel nesten på gråten selv. Til slutt kom tannen ut og en utslitt jente satt i stolen med tårene trillende. Da var det tann nummer to ! Selvfølgelig hadde vi en liten pause, men jeg forklarte henne at vi måtte gjøre dette, det var ingen vei utenom - ingen truing ingen lokking, bare fakta. Heldigvis sa det bare plopp og den gikk ut. Hun fikk masse skryt og omsorg. For en dag. Hun tegnet en flott tegning til tannlegen samme kveld på eget initiativ og den leverte vi to dager senere. Tannlegen ble kjempeglad. Besøkene etterpå har gått fint.
Så til i dag. Hun skulle til denne tannlegen i dag men jeg fikk et møte jeg måtte ta på jobben. "Vi må nok avlyse tannlegetimen" sier jeg om morgenen. Hun har fått beskjed om at jeg skal kjøre henne til tannlegen."Du får bare ta bussen til skolen". "Er det den reguleringstannlegen jeg skal til ?" Spør hun. "Nei det er den andre". " Åhh, ja for hvis det var reguleringstannlegen hadde jeg nok klart å gå selv, for bussen går jo forbi".....????? Jeg ble forbauset, jeg har jo måttet være med helt bort til stolen, ikke kan jeg vente på venteværelset engang. "Den ligger rett ved den" sier jeg og forklarer. "Det klarer jeg nok" sier hun !!!! Vi tok frem mobilen (iPhone) og jeg viste henne hvordan hun skulle sette inn tannlegen på "kart" appen og velge gående. Da kan hun se hvor hun er og hvor hun skal gå.
Hun gikk ned til busstoppet glad og fornøyd og ringte meg når hun gikk av bussen. Vi gikk igjennom det en gang til. Så sa jeg at hun måtte gi beskjed i luken når hun kom frem.
Hun klarte dette! Helt utenkelig for 6 mnd. siden. Hun klarte å komme seg på skolen etterpå, ha en skoledag og ta bussen hjem ! Så nå er hun på rommet med lukket dør - og det skal hun få lov til i hele kveld, hun skal få sitte på dataen eller tegne eller hva det er hun gjør. For en dag, for en mestring ! Og så utrolig stolt hun var over å klare dette ( og jeg er jo så stolt at jeg snart sprekker)
Så utrolig flott! Jeg blir helt rørt, her jeg sitter :)
SvarSlettTakk :-) Jeg var utrolig rørt og stolt. Det viser meg at mitt harde arbeid nytter. Hun takler endringer fra rutiner flott nå, og har fått en god måte å regulere følelsene på om hun blir bekymret eller redd. Trening nytter :-) Takk for kommentaren.
SlettTakk for gode innlegg. Jeg har snublet over denne bloggen ganske nylig. Har selv en datter på snart 13 med Asperger syndrom, og kjenner henne igjen i dine beskrivelser. Dette med mestring og selvstendighet har vi også jobba mye med - og vår virkelig "jippi" milepæl kom nå i vår - da hun klarte å sykle 2 km aleine uten å få panikk. Gjett om det ble feiret?
SvarSlettBeklager at jeg ikke har svart, så først kommentaren nå. For en seier :-) Det er så flott å få slike oppturer i hverdagsslitet. Takk for hyggelig kommentar
Slett